Begrunnelse for photostory om Kate Winslet
Jeg valgte å lage en photostory om talen til Kate Winslet fra Oscar-utdelingen i februar, der hun endelig vant sin første pris etter hele fem tidligere nominasjoner. Talen hennes hadde en fin balanse av normal klisjéfaktor og god humor fra en jente med beina godt plantet på jorden. Hun vant prisen ”Beste kvinnelige hovedrolle” for filmen The Reader, hvor hun spiller rollen som Hanna Schmitz, en voksen kvinne som innledes i et forhold med en langt yngre mann i etterkrigstidens Tyskland. Jeg har ikke selv sett filmen, men siden den ble nominert i fem fagre oscar-kategorier, sier vel egentlig det seg selv.
Å tolke en tale gjennom bilder og lyd ble vel en utfordring i seg selv. Jeg har ikke vært borte i noe lignende før, og utfordringer er alltid spennende. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har ytt mitt beste; mer kreativ enn dette blir jeg ikke. En kveld noen uker tilbake, mens jeg satt og så på Oscar-utdelingen med familien, la jeg spesielt merke til akkurat talen hennes. Jeg likte den veldig godt. Så da vi fikk dette prosjektet var jeg aldri i tvil om hvilken tale jeg ville bruke. Talen hennes inneholdt mange språklige bilder, fint pakket inn med en god dose humor. Særlig det med sjampoen var morsomt å gjøre om til bilder.
Jeg ville ha musikk i bakgrunnen, og den oppgaven var nok litt vanskeligere. Det eneste som var sikkert, var at den skulle være instrumental. Etter min mening gir det et sterkere inntrykk. Jeg har mye fin filmmusikk, som fra Harry Potter, Narnia, Memoirs of a Geisha, Blood Diamond, King Kong osv. Jeg prøvde mye, men det var ingen som passet helt perfekt. Jeg ville egentlig ha Blood Diamond-soundtracket, men siden det er fra en afrikansk film passet ikke det helt. Jeg fikk likevel Ardian til å høre spor nr. 20 på platen og si meg hva han syntes. Fikk han noen afrikanske assosiasjoner? Han svarte: ”Nei, det virker som om noen klatrer opp et fjell”. Det er genialt, tenkte jeg. Sporet heter London og er komponert av James Newton Howard. Det passet perfekt til henne. Det ble som et bilde av henne, der hun klatrer opp og endelig når toppen og vinner den gjeveste prisen en skuespiller noen gang kan vinne. Jeg prøvde å slette alle afrikanske assosiasjoner ved sporet, og så gjennom det ferdige produktet med lyden i bakgrunnen. Jeg tror jeg aldri har vært så kreativ og flink på en kreativ oppgave før. Jeg var rett og slett stolt.
Den endelige filmen består av spesielle utdrag fra talen hennes som jeg syntes var viktige, med bilder som tolker hennes ord på en fin og morsom måte. Man kan lett se at det er en amatør som har laget den, men ingen kan ta fra meg stoltheten jeg føler over det endelige produktet. Jeg har jobbet konsentrert på skolen, og brukt mange timer hjemme. Det ser kanskje ikke sånt ut, men jeg har lagt overraskende mye sjel i dette arbeidet. Jeg er svært lettet for at det er over, for jeg er direkte sliten i den kreative delen av hjernen. Takk for meg!
Christiane Figved Elvestad 2 STD
Kommunikasjon og Kultur
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar