Konfirmasjonstalen

Kjære familien min


Jeg må innrømme at da Isabella fikk sine 10.000 kr til sin konfirmasjon, gledet jeg meg ekstra mye til min. Når jeg blir gammel og ser tilbake på det livet jeg har levd, vil jeg minnes denne dagen som den mest ideelle og vakre. Selv å gå i kirken ble ikke så ille når jeg var omsvermet av dere og det deilige været. Den skinnende solen og alle de fine blomstene i hagen, hele mai-måned dufter bare så godt! Jeg har fått så mange fine penger og gaver, og følt meg som et smørøye. Så mye oppmerksomhet har jeg aldri fått på en gang. Det har vært veldig morsomt, men det holder for en dag. Man kan ikke ha for mye av det gode, eller hva?

Jeg vil gjerne si noen ord til mine foreldre. Tusen takk for bunaden. Det er noe jeg vil ha hele livet, og som er en påminnelse på min norske kulturarv, den jeg er så stolt av. Jeg føler meg så pen i den, og kunne aldri fått noe vakrere. Bare se på den! Søljene, sølvbåndet bak og fargen på brokaden. Dette er definitivt det mest dyrebare jeg har, etter familien min og Neo. Mamma og pappa, dere er de mest komplette foreldre jeg kunne fått. Du, mamma, er alltid der for meg, og gir meg gode råd skal ta med i graven. Du er den klokeste jeg vet om, og jeg blir alltid overrasket over hvor mye du kan. Du er vis som en ugle og tar meg under vingen din. Hos deg er jeg alltid velkommen, med mindre jeg blir narkoman. Jeg er uendelig glad i deg.

Og så er det deg da, pappa. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si om deg. Du er en asosial og sær, merkelig fyr, og jeg merker at jeg blir mer lik deg for hver dag som går. Og det er jeg veldig glad for, for en tøffere fyr enn deg har jeg aldri vært borti! Vi har samme gange og samme tørre humor. Du lyser opp dagen med alt det sinnssyke du gjør. Og ingen dag er lik… Takk for at du gjør livet uendelig morsomt. Du har en stor plass i hjertet mitt.

Og til dere andre; tusen takk for at dere ville komme og feire denne dagen med meg. Jeg er heldig som har en slik varm familie til å passe på meg. Det blir ikke så lett, nå som jeg vokser opp og snart entrer voksenverdenen. Men det er jo en god stund til. Nå skal jeg bare nyte resten av dagen, og håpe at kvelden aldri kommer. For pengene jeg har fått skal jeg kjøpe et speilreflekskamera, og knipse viktige stunder av livet mitt. Tusen takk for alle som har bidratt, takk til Mossad, Onkel Tim og Mamma for utrolige taler. Selv om jeg ikke gråt betydde de veldig mye. Jeg gråter veldig sjeldent, bortsett fra når jeg ser triste filmer. Sangen som du lagde, Tante Barbro, var helt sykt morsomt. Jeg trodde jeg skulle eksplodere av latter. Og maten du lagde, pappa, var så deilig. Gud, jeg føler at her renner den ene klisjeen etter den andre, men saken er at dette har bare vært en så helvetes fin dag! Alle de grusomme kirkebesøkene var verdt denne dagen, og det trodde jeg at jeg aldri skulle si. Jeg valgte kristelig konfirmasjon siden det er en viktig overgangsprosess fra barn til ungdom, og borgelig er bare tåpelig, siden det opprinnelig er et kristent ritual. Nå har jeg bekreftet dåpsseremonien min, og etter et 14 og et halvt års tamt forhold til kirken, sier jeg endelig farvel til den. Jeg har ingen kristen tro.

Tusen takk til alle sammen. Denne dagen er smidd inn i hjertet mitt.